Uke 20 -2009

Da har nok en uke blitt til historie, vi har vært på utstillingstrening med retrieverklubben, hatt valpedåp, feiret 17-mai, Norge har vunnet i Grand Prix og 3 valper har rukket å forlate redet.  Det siste er litt vemodig, det må jeg innrømme, ja ikke Grand Prix da, men at flere av valpene har forlatt redet. Når alle valpene er reist sitter jeg igjen med samme følelsen jeg har etter å ha sett en fin film, spekket med nostalgi, som har en happy-ending og som jeg har lyst til å se om igjen. Det er en rett og slett vemodig at de 8 ukene er over, dett var dett for denne gang liksom... Lasse, derimot, husets patriark og ivrig golfer, tror jeg er lettet. Nå behøves han ikke lenger som ”kennelassistent” og ser nok for seg lange, solrike dager på 18-hulls golfbaner. Gode joggesko og bærsjeposer er byttet ut med golfsko og golfkøller. Jeg ser ham knapt om sommeren, han sniker seg grytidlig ut i helgene og alt jeg finner er en lapp på dolokket hvor det står: ”Er og golfer med Jørn på Tyrifjorden”. Forsøker jeg å ringe, så er mobilen naturligvis slått av eller han ”glemte” den igjen i bilen. Særlig det, tenker jeg.  Matfar, som er umulig å få opp om morgenen og som gjerne sover lengre enn han bør, kommer seg imponerende tidlig opp når golf står på ”menyen”. Jeg har forsøkt å få ham opp på mange kreative måter, jeg, helt nytteløst. En gang kjøpte jeg en CD med Vikingarna, kramgoda låter nr 40 tror jeg den het, og satte den på full guffe om morgenen, men matfar sov seg gjennom både saxofoner , trompeter og Christer Sjøgrens ”just dina gullbruna øgon” uten å reagere. Samme dag, i et salgsmøte på jobben, satt han og nynnet på ”tio tusen røda rosor” uten å skjønne hvor han hadde den sangen fra. Det var faktisk en av kollegaene som påpekte at Lasse satt og nyttet på svensktopp musikk... ”Si meg en ting, Lasse, jeg synes det er sånn svensk topp musikk du driver og nynner på, jeg”. Alle på jobben synes det var veldig festelig!  Den mannen har et fantastisk sovehjerte. En annen gang fikk jeg tak i vekkerklokke som var som et gjøkur, bare at den var formet som en moske og ut av moskeen kom det en syngende, muslimsk opproper som bare ropte på Allah, høyt og klagende. Den plasserte jeg midt under sengen en søndag jeg skulle på utstilling. Hva som skjedde med den vekkerklokka er uvisst, men jeg fant den igjen i mange små biter... det er mulig at den har irritert matfar ørlite grann i søvne. Men nevner jeg en mulighet for golf, er han kjapt ute av sengen, iført caps, shorts og T-skjorte og jeg ser bare blårøyken som kommer ut bak bilen som forlater tomta vår. Det er jo fint at mannen har ”sunne” interesser, bevares. I min verden er golf en pensjonistsport, for eldre herremenn med litt for store sigarer og litt for dårlige lunger, men det er visst stadig flere og flere som har funnet veien til landes mange golfbaner, til og med tenåringer golfer nå til dags. Det er sikkert veldig fint å golfe altså, men personlig har jeg ikke tålmodighet til å få en knøttliten ball ned i et knøttlite hull på en gressplen langt avgårde. Jeg er langt mer fornøyd når jeg kan gå lange turer i skogen, se hundene bade, riste seg godt på matmor og vi alle kommer hjem våte, det er liksom en perfekt sommerdag for min del. Hver sin smak, er det visst noe som heter.
Tenk at Norge skulle vinne Grand Prix! På torsdag hadde vi valpedåp her og jeg syntes det var veldig hyggelig helt til Nina og Berit insisterte på å se Semi-finalen i GP. Det er ikke det at jeg har noe imot GP egentlig, det er et veldig fint arrangement, flerkulturelt og underholdende, men jeg blir liksom så trist av å høre alle sangene fra tidligere østblokkland som alle går i moll. Den ene sangen er tristere og mer vemodig enn den andre. Jeg skjønner ikke hva de synger om, jeg kan ikke russisk, men ut ifra melodien skjønner jeg jo at det må være noe veldig, veldig trist. Jeg må innrømme at jeg synes det var veldig morsomt at Norge vant, selv om jeg måtte høre meg gjennom mange gråtekoner før det norske bidraget endelig gav litt fart over arrangementet.  Til og med valpene, som var nede i stua for anledningen, syntes at noen av sangene var litt skumle og da etpar svartkledde damer entret skjermen med noen rare danselignende bevegelser ble det litt for mye for dem, så de gjemte seg bak stuebordet og der satt de og tittet fram, raringene. Alle valpene har vist interesse for TV’en og følger med på det som skjer. Tegnefilmer og Animal Planet har brakt størst interesse hos dem, men de kan bli litt redde når en stor tiger eller løve kommer på skjermen. Plustelig står den i stua vår, sier valpene, best å gjemme seg. For hver dag som har gått har valpene blitt mer og mer ”bortskjemte” på stimuli og det å være ute, så det er direkte upopulært når vi bærer dem opp på valperommet igjen, uansett om de har vært ute i flere timer. Verken leker eller andre aktiviteter kan måle seg med det å være ute, synes valpene, og de har 2 mål å boltre seg på. Hele hagen vår (hage og hage) har vært gjenstand for utforskning og de små pirajaene har så vidt vært over på tomta til naboen også. Der står de og erter hverandre på hver side av gjerdet og leker sisten, gjerne med en apport i munnen, den som har apporten løper først og de andre henger på hakk i hel. Slik har dagene gått, hele uka igjennom. Det er en fryd å se dem og ser hvor forundret de blir hver gang det skjer noe nytt. Valper er mottakelige for alt som er nytt. I løpet av uka fikk de hilse på en Toller og gjemte seg godt bak Lasse til å begynne med. Det var som om de sa ”hallo, han er brun, altså”, men de skjønte raskt at han var hund han også, selv om han hadde en annen farge. Etter det var det greit, alt sammen. Det har vært nok en hektisk uke, forresten. Jeg har ikke noe imot å ha det hektisk, jeg skulle bare ønske at døgnet var utvidet med noen timer ekstra.

På utstillingskurs.	Kristin, meg og Hanna på jakt etter Dina.
Roger ser om vi gjør det riktig.	Her får vi noen instruksjoner av Roger.
Hedda stilles opp.	Pia på 5 mnd stilles opp.

På tirsdag var jeg på Ekeberg sammen med Kristin (datter til Nina og JR som har Pia på fôr). Vi hadde med oss Hedda og Pia. NRK avd. Oslo arrangerte utstillingskurs. Dina (datter av Thea) og familien hennes var der også. Roger fra Golden Niro underviste oss (kjempeflink instruktør) og vi fikk trent hunder og ha det veldig hyggelig og sosialt sammen.
På onsdag kunne jeg ikke utsette husarbeidet lenger og støvsugeren fikk ny fin pose. Mange grønnsåpebøtter gikk med til vegger og gulv. Hedda elsker å slikke på vinduer og på glassdørene våre, så da to grønnsåpeflasker var tomme og en Ajax spray flaske tømt begynte det å se rimelig greit ut hjemme hos oss. Vi hadde invitert oppdrettere hjem til oss på torsdag til ”valpedåp”, så da måtte hus og hjem være i orden, syntes vi. Lasse satte i gang ute for fullt på onsdagen og dro opp ugress i en imponerende fart, godt hjulpet av Hedda, muldvarpen vår og plantet nye planter i krukker og kar. Plutselig kom Lasse og Mikkel bærende på en del plank og jeg lurte veldig på hva patriarken hadde planer om å bygge nå (han er farlig når han setter i gang med hammer og spiker), men han hadde fått det for seg at han ville freshe opp utegrillen. Typisk mannfolk, at hagen ikke ser så fin ut er ikke så farlig, men grillen, ja den må være i topp stand, så matfar brukte uforskammet mange timer på å få grillen til å se pen ut. Snakk om prioritering! På torsdag hadde vi invitert til valpedåp kl 1800 og veterinæren skulle komme hjem til oss kl 1400 den dagen. Ingen veterinær kom og dagen gikk. Han var veldig forsinket og kom ikke før 1800 på kvelden, samtidig med de andre gjestene, men valpene ble besiktiget og vaksinert. Alle ble funnet friske og sunne, alle hannene hadde testiklene på plass også. I løpet av torsdag gjorde vi den siste ”finishen” i hus og hage, valpene ble omhyggelig badet og gjestene kom, en etter en, ved 1800 tiden; Berit, Inger og Terje, Gry, Kjersti og Nina og Roger. Helgrillet indrefilet med fløtestuende poteter og salat stod på menyen og matfar fikk sjansen til å prøve ut den nyrestaurerte grillen sin. Valpene ble stilt opp på bord, en etter en, så raste de litt rundt i stua, bet på ledninger og potteplanter og da de ble båret opp igjen, var de veldig, veldig trøtte. Det ble en veldig hyggelig kveld og en fortjent pause fra en ellers så travel hverdag. Nina og Roger ble oss helt til midnatt, det var veldig hyggelig og vi håper dere kommer til oss i løpet av sommeren så kan vi grille og kose oss!
På fredag kom Kari og Geir hit for å hente Belle (jente merket på ryggen -Pemberley’s Catchy Name) som de skal ha på fôr fra oss.

Kari Ingebjørg og Geir er kommet for å hente Belle (Pemberley's Catchy Name)

Samme dag kom Silje og Hans-Kristian hit for å hente hjem Heike (gutt merket på ryggen -Pemberley’s Catchy Tail).

Silje og Hans-Kristian er kommet for å hente Heike (Pemberley's Catchy Tail)

Jeg var veldig sliten da de to valpene var reist og sov etpar timer etter det. I dag, på 17-mai, har Nina og Yngve vært her og hente Luca (gutt merket på halen - Pemberley’s Catchy Eyes).

Nina og Yngve er kommet for å hente Luca (Pemberley's Catchy Eyes)

I morgen kommer familien Moger for å hente Japp (gutt merket på rumpa - Pemberley’s Catchy Face). Til uken reiser både jente merket på rumpa og gutt merket i nakken. Tispe merket i nakken blir her litt lenger. Som jeg skrev innledningsvis, det er litt vemodig å se de reise, en etter en, men som Lasse påpeker så begrenser det seg selv hvor mange hunder vi kan ha hjemme. Det begrenser seg ikke hvor mange golfsett matfar kan ha og de er det mange av, skal jeg si dere!  Jeg er i alle fall inderlig glad for at vi får beholde Belle på fôr. I morgen kommer også Sidsel (kennel Hillheim) til oss en tur. Med seg har hun Pernille og Vilde. Pernille skal parres med Keegan og hvis alt går etter planen vil det komme noen Hillheim/Pemberley barn i Trøndelag på sensommeren, det blir veldig spennende. Pernille skal være hos oss en drøy uke. Jeg gleder meg til å møte Sidsel igjen, se Vilde (tantes jente) og blir kjent med Pernille.

Ønsker du å se bilder av valpene fra deres åttende uke hos oss, klikk her.