Uke 21 -2009

Det har vært nok en hektisk uke her på Pemberley. Jeg må si at jeg ser fram til late sommerdager med den vanlige ”besetningen” vår på 6 hunder. I skrivende stund befinner det seg 9 voksne hunder i huset og en valp, en av tispene er høyløpsk og de tre hannene er svært så virile og våryre. På mandag kom Sidsel (kennel Hillheim) med Pernille. Hun var i løpetid og skulle parres med Keegan. Samme dag ble Japp (Pemberley’s Catchy Face) levert til sine nye eiere; familien Moger - Jørgen og Mona og deres 3 barn på Hadeland. De kom alle samtidig og Sidsel hadde kjørt helt fra Orkanger. Med seg hadde hun Pernille og Vilde. Da hadde vi 9 voksne hunder og 4 valper i huset. Jeg hadde bare lyst til å si ”velkommen til Farmen”. Men de voksne hundene våre fant tonen med en gang, familien Moger kom seg gjennom 2 timer med ”formaninger”, kloklipp og stell, og Japp reiste fornøyd av gårde med sin nye familie. Etterpå lagde vi middag og Sidsel, Lasse og jeg koste oss med mat og vin. Det var VELDIG HYGGELIG å se Sidsel igjen. Ettersom gjesterommet var okkupert av 3 valper som var igjen, ble Sidsel plassert på madrass i stua. Neste morgen tok vi valpene ut sammen med de voksne tispene. Det var fint vær og vi koste oss på terrassen. Alt var idyll for en liten stund. Plutselig var Marthe borte. Marthe er ”mammas jente” og er nok innerst inne litt sjalu for tiden. Ikke nok med at Giha har fått masse oppmerksomhet og valpene har tatt tid, men så kom Pernille også. ”Nei, sa Marthe, dette gidder ikke jeg, ha det bra” og borte var hun. Lasse kastet seg på sykkelen og jeg ropte meg hes etter henne. Ingen Marthe var å spore og da bestemte jeg meg for å ta bilen for å lete etter henne. Idet Sidsel åpnet utgangsdøra satt Marthe på trappa og så veldig skyldbetynget ut. Nå har matfar fått streng beskjed om å fikse gjerdet vårt. Golfkøllene er midlertidig inndratt til nytt gjerde er på plass. Hvis det ikke er trussel nok har jeg alltids Vikingarnas "kramgode låter nr 40" som jeg kan spille for ham. På lørdag var patriarken av gårde for å kjøpe netting i metersvis, nå skal gjerdet tettes på alle bauger og kanter. Jeg kunne godt ha tenkt meg samme type gjerde som de har på Bretvedt, men det er ikke sikkert at naboene ville vise samme entusiasme for det. Patriarken startet dagen tidlig i dag med hammer, spiker og sag. Endelig fikk han bruk for alt det verktøyet han har hamstret inn i årenes løp, han visste nok at det ville komme til nytte en vakker dag og i dag ble altså dagen. Når Pater Familias først setter i gang med noe, så skal det gjøres stort og veldig, så det er nesten litt amerikaniserte tilstander her på Pemberley. Mange meter med plank og ekstra netting er forbrukt og gjerdet blir høyt, veldig høyt. Jeg gleder meg til å se uttrykket i ansiktet på Thea når hun oppdager at hun ikke lenger kan ta et bukkesprang og bare hoppe over. Jeg gleder meg også til å se skuffelsen hos Marthe når hun finner ut at det ikke nytter å gå under heller. Hvis Thea fortsatt klarer å hoppe over gjerdet eller Marthe klarer å gå under, ja, så gleder jeg meg til å se uttrykket i ansiktet til Lasse. 

Dessverre måtte Sidsel reise av gårde igjen tidlig på tirsdag, hun hadde hele uka fullbooket der hjemme på Orkanger. Vi rakk å spise en spartansk frokost før hun satte seg i bilen for å kjøre over Dovre igjen. Vilde tok hun med seg hjem igjen og Pernille ble igjen her. Pernille er tryggheten selv. Jeg tror hun synes det er litt spennende å være hos oss. Hun har blitt perlevenner med hundene våre og er en engel å ha i hus, snill og god, kosete og ikke minst snill med den ene valpen som fortsatt er igjen her. På tur er hun også veldig snill, men jeg må passe på, for hun byr seg fram til det som kan krype og gå av hanner. Jeg vil ikke at Sidsel skal få noen Golden settere der oppe i Trøndelag.

Hedda blir "jaget" av Pernille	Pernille i lek med Giha
Hedda, Giha og Pernille i lek (Pernille foran)	Pernille og Hedda

På tirsdag var jeg på treninga til Berit på Rommen. Jeg hadde med meg Hedda og Pia og fikk også prøvestilt Tara (fra Chribas) som jeg skal stille i Sarpsborg på Goldenspesialen. På onsdag var Kristine og Arnstein her og hentet hjem Melker (Pemberley’s Catchy Nose) til Ytre Enebakk. På onsdags kveld hadde jeg avtalt å møte Belle og Luca på Ekeberg og hadde med meg mamma Giha og halvsøster Hedda. Det ble et veldig koselig møte. Belle og Luca bor bare et steinkast fra hverandre på St.Hanshaugen, så det er jo kjempefint at de kan ha litt kontakt. I tillegg, på onsdag, hadde NRK avd. Oslo arrangert både klippekurs og utstillingskurs som jeg deltok på. Jeg fikk prøvestilt Tara på nytt og også jobbet en del med Hedda. Heldigvis ser det ut til at Hedda er i form igjen.

Luca og Belle i full lek (Belle under)	Luca og Belle i full lek (Belle under)
Belle	Belle har funnet seg en pinne og er veldig stolt
Belle - "denne pinnen er min"	Belle i fred med pinnen

På onsdags kveld kom Ina med Keegan, hannen vår, som skal parres med Pernille. Jeg hadde vel innerst inne håpet på at Keegan kunne være hos fôrverten vår akkurat denne uka, men de skulle til England og Keegans ”besteforeldre” i Bærum skulle til Ålesund, så da måtte vi bare ta ham i hus. Gutten var gal og yr da han kom hit. Han kjente lukten av løpetid laaang vei og tok helt av da vi tok ham inn, men han ble bare plassert i stua vår og slukøret innså ham at det ikke ble noe på ham – den dagen. Darcy og Normann var en smule irriterte, det var vel ikke akkurat en fremmed hannhund de hadde ønsket seg mest nå. Aller helst hadde det nok helst sett at de fikk ha Pernille i fred, men hannene våre er heldigvis venner og Keegan skjønner at det er Normann som er sjef.

Keegan koser seg med ballen.

Appetitten til gutta våre har ikke vært den beste denne uka ettersom det kun er ”damer” som står i hodet på dem, men litt vom i maten klarer de ikke å motstå. Jeg gruer meg hver gang jeg skal fôre dem. Av alle ekle ting på denne jord, så må vom være på topp10 lista mi. Den kommer i rull og er frossen og man merker ikke hvor ekkelt det er før den begynner å tine. Vom er innmat av ymse varianter og lukter ikke akkurat sukkertøy heller. Jeg ville i utgangspunktet trodd at jeg var herdet mot ekle ting etter å ha plukket møkk etter hundene i årevis og kokt lever før utstilling, men vom går det ikke an å herdes mot. Hundene elsker det – av årsaker som er helt ubegripelige for meg!

På torsdag kom familien Melbye fra Grimstad for å hente Tinka (Pemberley’s Catchy Dream). Med seg hadde de en nydelig uteblomst til oss som nå pryder terrassen. Overleveringen gikk fint og kjøreturen helt til Grimstad gikk visst som en drøm.

Familien Melbye og Tinka (Pemberley's Catchy Dream)

Alle de 6 valpene som er flyttet har funnet seg godt til rette i nye hjem. Vi setter stor pris på de positive tilbakemeldingene vi har fått, tusen takk!

Jeg hadde kanskje trodd at fredagen ville bli en rolig dag, men som jeg skrev innledningsvis så har dette vært nok en hektisk uke. Vi hadde time på NVH (veterinærhøyskolen) kl 1015 til blodprøve av Pernille for å finne ut hvor i løpetiden hun var. Samme morgen så jeg at den valpen vi har igjen hadde en brukket negl som stakk rett ut. Hun skadet seg på en trepinne uken før, men da mente veterinæren at det ikke skulle gjøres noe med og at det ville gro fint. Det skjedde ikke, så vi tok med valpen til NVH også. Pernille fikk tatt blodprøven sin og veterinæren der mente at valpens klo måtte opereres. De kunne ikke gjøre noe med dette på NVH så da kjørte vi til Oslo Dyreklinikk. Der var det over to timers ventetid for å komme til veterinær, så Lasse og jeg kjørte heller til Ekeberg Dyreklinikk hvor vi kom inn nesten med en gang. De mente også at kloa måtte opereres og valpen ble dopet ned og operert. Operasjonen gikk bra og valpen kom ut med stor potebandasje og lampeskjerm rundt hodet. Hun så ut som hun hadde vært i ”krigen” stakkars liten.

Schiba (Pemberley's Catchy Smile) har akkurat kommet fra veterinæren.

Vi hadde avtale med en hyggelig kar fra Sparbu, Tor-Arne, at han skulle komme til oss på lørdag for å se valpen. Ettersom vi ikke selger valper pr telefon og at alle interesserte må komme en tur til oss, ringte jeg til ham på fredagen og fortalte det som det var, nemlig at valpen hadde fått en skade. Men denne sporty mannen valgte å komme til oss allikevel, han, og satte seg i bilen sammen med sin datter og kjørte helt til Oslo fra Nord-Trøndelag. På lørdag ankom de og var hos oss noen timer. Det ble et veldig hyggelig møte og vi har avtalt overlevering av valpen om en måned. Da har kloa for lengst grodd og jeg, matmor, får kose meg litt lenger med en valp i huset. Jeg synes det er tryggest at hun leges her hos oss. Valpen har fått navnet Schiba (Pemberley’s Catchy Smile). Lasse og jeg er i full gang med renslighetstrening av henne.

Schiba er veldig glad i mat	Her kommer Schiba med hele matskåla
Schiba i full lek med Pernille	"Lampeskjerm" er ingen hindring for lek

Huset vårt er rene ”Fort Knox” for tiden. Kelly er husets døråpner, så vi må låse mellom tisper og hanner og midt oppi dette er det altså en valp som skal renslighetstrenes og et gjerde som skal repareres. I tillegg har matfar planer om å få ny panel på huset og vurderer å få lagt innkjørselen i brostein. Kjøkkenet vårt er heller ikke ferdig, så hvis det finnes en flink arbeidsledig snekker der ute, så er det bare å ta kontakt! Jeg går og drømmer om at ”Ekstrem Forvandling” skal komme hjem til oss, fikse hus og hage og sende Lasse og meg på ferie til et eksotisk sted.

Det har blitt noen turer denne uka også mellom alle slagene. Vi har vært på Ekeberg og vi har vært på skogstur. Pernille har fått utforske Ekeberg - i bånd. På lørdag kveld hadde jeg med 5 hunder i skogen: Normann, Darcy, Marthe, Kelly og Thea. De fikk årets første badetur og koste seg veldig. Ikke minst var det godt for Normann og Darcy og få en pause fra lukten av brunst som preger hele huset vår. Ikke engang vask med klor fjerner odøren fra en høyløpsk tispe. I dag, søndag, møtte jeg Berit på Rommen. Jeg hadde med meg Pernille og Keegan i bilen. Pernille satt i bur og en ivrig Keegan satt på utsiden av buret. Berit hadde lovet Sidsel og meg å hjelpe til med parringen mellom Pernille og Keegan. Parringen gikk som en drøm. Keegan gjorde en kjempedebut og Pernille var snill som et lam. De hang sammen ganske lenge etterpå og begge var fornøyde. Berit kalte det for en ”knallparring” – den satt for å si det slik. Vi skal ta en ny parring på mandag og tirsdag. Da burde det komme en liten haug med valper hos Sidsel (kennel Hillheim) denne sommeren. Etter at jeg kom fra Rommen tok jeg med Marthe, Thea, Darcy og Normann på tur i skogen og da jeg kom hjem fikk Darcy et skikkelig bad med shampoo og balsam.  Fôrvertene til Giha var også her og hentet henne i dag. Gjensynsgleden var stor. Vi kommer til å savne henne, hun har vært en naturlig del av flokken vår så lenge nå. Heldigvis ble hun erklært helt frisk på fredag og det finnes ingen spor av jurbetennelsen hun hadde. Tusen takk, Pia og Anders, for ”lånet” av Giha. Vi kommer til å savne henne veldig og ikke minst kommer Hedda til å savne henne, de har hengt sammen som erteris.
Det blir ikke noe mindre hektisk til uka som kommer, nei. På mandags morgen skal jeg hente Belle, vår lille nykommer, på St.hanshaugen. Vi skal være ”dagmamma” for henne i 3 dager. Det er jo veldig hyggelig i seg selv å ha kontakt med henne, men nå har vi altså en valp som har potebandasje og en som antakelig vil gjøre alt for å bite i den. I tillegg skal Pernille parres og være her fram til torsdag. Keegan skal få reise hjem mandags formiddag og heller komme innom på kvelden igjen for å besøke ”jenta si”, da blir det litt roligere, men vi har jo fortsatt våre fastboende hanner som har sine drifter i orden og som ikke skjønner at de ikke kan få slippe til. Pernille reiser hjem på fredag og neste helg skal vi på utstilling. Det forunder meg ikke om Pernille drar i gang husets tisper slik at de også kommer i løpetid. Men da er det kanskje min tur til å dra på golftur til Mallorca? Jeg kan ikke noe om golf, men tror jeg under de rette omstendighetene kunne lært meg det i en fei. I løpet av uka som har gått har jeg også fått gjort ferdig en del regnskaper og i uka som kommer skal det kjøres lønn. ”Fritidsproblem” er et ord jeg skal slå opp en gang jeg får tid.