Uke 23 -2009 Det har vært nok en hektisk uke. Kaffetrakteren har gått døgnet rundt og jeg har følt for å få kaffe intravenøst. Endelig er jeg blitt ferdig med alle april regnskapene, jeg har vært lettet over at 30 regnskaper er bokført og pent plassert i blå permer i arkivet. Jeg glemmer at hver måned er lik. I begynnelsen av måneden velter det inn med permer, konvolutter og papirer, det er ikke grenser for hvor stor mengde post som kommer. Jeg henter alt sammen på kontoret i byen og må gå flere ganger for å få med meg alt i bilen hjem, så er det bare å starte opp og sørge for at bilagene blir ført, banker avstemt og resultater sendt ut. Men jeg trives med jobben min, trives med å få tingene unna og ikke minst trives jeg med å ha muligheten til å styre dagene mine selv. Friheten ved å drive for seg selv er ubetalelig selv om det innebærer mye overtid i perioder og mye ansvar. Det har vært en hektisk uke for matfar også, visstnok, jeg vet ikke hva som har vært så hektisk, jeg, men han har søkt tilflukt i kjelleren store deler av dagen. Der har han kombinert kontor og gutterom, mest gutterom, tror jeg. Jeg ser det på ham når han er stresset for da gestikulerer han som en italiener og veiver med armene i alle retninger. Det mangler ikke på kroppsspråk hos matfar, nei, han ser ut som om han taxer er fly ut på flystripa når han er på sitt verste, jeg er sikker på at han når som helst kan få jobb på Gardermoen. Forestill deg Nils Vogt i ”Mot i Brøstet” når han er sint der han står og hopper og brøler ”nei, nei, nei” så kan du enkelt se for deg Lassefar på en hektisk dag. Mikkel og jeg ler når han setter i gang. Hundene lurer fælt på hvilke tegn matfar prøver å gi dem og følger velvillig med på armer og bein som slenges hit og dit, men de gir tilslutt opp å finne ut av det og bare går og legger seg. Når Lasse skal forklare noe da så er hele kroppen med i forklaringen, han lever seg så inn i sin egen forklaring og veiver og gestikulerer med både armer og bein. Det er da Mikkel og jeg på pur F spør om han kan forklare alt sammen en gang til. Da blir patriarken til Nils Vogt på et blunk. Selv om uka har vært preget av mye jobbing, så har det blitt tid til hundene også. Har man hund, så må det skapes tid og rom for den. Jeg har fått gått meg noen fine turer i marka og jeg har vært innom Ekeberg etpar ganger også. På tirsdag ringte Berit og lurte på om jeg kunne ta tirsdags-treningen hennes på Rommen skole. Jeg tok med Hedda og Schiba. Det ble veldig fin sosialiseringstrening for Schiba med både biltur og nytt miljø. På Rommen stod 5 vakre valper på 5 måneder og ventet på meg med sine eiere og jeg holdt treninga i en drøy time. Vi fikk trent på innkalling, bli, kontakt, fri ved fot og lineføring samt treapport. Alle de 5 valpene apporterte velvillig og de var veldig flinke. Hedda elsker apporten så hun fikk prøve en runde, hun også. Lille Schiba på snart 11 uker gikk rundt i bånd sammen med Ivar mens vi trente. Jeg skulle gjerne ha beholdt en valp hjemme, men jeg tror verken blondeundertøy eller andre spennende rekvisitter kan rokke Lasse på det punktet. Kanskje jeg skulle gi ham en valp i fødselsdagsgave? Da tror jeg matfar hadde gjort alvor av sine trusler om å flytte ut i garasjen. På fredag fikk vi Keegan, Ninni og Pia i hus og de ble badet og gjort klare for utstilling den helgen. På lørdag var det utstilling arrangert av retrieverklubben Oslo og Omegn, en velarrangert utstilling. Lørdagen bød på nydelig vær og en hyggelig dommer og ble en god dag på mange måter. Pia (Pemberley’s Touch of Heaven) ble stilt i 6-9 mnd valpeklasse og ble nr 2, en plassering vi er veldig godt fornøyde med. Pia er i ”kenguru-alderen” og har laaange bein og armer.
Keegan (Pemberley’s Jane Austen Design) vant unghundklassen med HP og ble BIM unghund.
Ninni (Pemberley’s Jane Austen Novel) ble nr 3 i unghundklassen med HP. Jeg stilte også Tara (Chribas Catzy) i en stor juniorklasse og hun ble nr 1 med CK og BIM junior, kjempebra, tusen takk for at jeg fikk stille henne!
Etter utstillingen på lørdag dro matfar glad og lykkelig til et sted i Østfold på utdrikningslag. Når karer på hans alder gifter seg, så holder det ikke med et lite utdrikningslag, nei, da må det drikkes ut i minst to dager. Pål i guttegjengen, som har vært evig ungkar lenge, gir opp sin ungkarstilværelse og gifter seg i juni. Da måtte gutta feire i 2 dager. Det ble litt krampeaktig, for det blir nok det siste utdrikningslaget disse gutta får oppleve. Resten av guttegjengen er for lengst gift, men Volvo stasjonsvogn, flaggstang, unger og Golden Retriever. I vårt tilfelle har det blitt mange Golden Retrievere. Neste samling blir nok når de fyller 50 og som jeg stadig påminner Lasse, det er jo ikke så lenge til heller! Så fra og med lørdag var jeg hjemme alene med 9 hunder. Jeg sov 3,5 time natt til lørdag og etter at vi kom hjem fra utstillingen måtte jeg ta etpar timer på sofaen. Lørdags kveld gikk med til å stelle hundene på nytt og koke en stor gryte med lever. Sidsel ringte meg og fortalte at hun ikke hadde fått tak på lever der oppe i Orkanger, så jeg dristet meg ned i kjelleren (gutterommet til Lasse) og fant fram lever i frysa og kokte til både Sidsel og meg. Nei, vi spiser det ikke, det er til hundene, bare så jeg har fått det klart fram. Søndags morgen stod jeg opp tidlig og luftet og fôret 9 hunder. Det tok en drøy time. Så var det bare å pakke om sakene, få hundene inn i bilen og sette kursen mot Drammen og NKK-utstillingen der. Jeg hadde med meg Thea, Keegan og Ninni. Sidsel kom og hjalp meg med både tralle og telt da jeg kom fram og vi fikk rigget opp rundt Golden-ringen. Det var veldig hyggelig å se Sidsel igjen. Egil fra Mo i Rana var der for å se på (kennel Golden Artic) og det var flott å få litt hjelp til å holde hunder. Thea er på vei ned i pels og røyter som få. Rister hun ser, så ser det ut som om det snør rundt henne. Dommeren måtte børste av seg etter å ha vurdert henne! Vi fikk 1 premie på alle hundene, men ikke noe mer. Sånn er det i utstillingsverdenen, det går opp og ned. Jeg merket at jeg ikke hadde helt dagen, jeg heller, jeg frøs, det regnet og Keegan var trøtt og sliten etter å ha kurtisert sin søster i 2 døgn. Etter at han parret med Pernille tror han at alle tisper er i løpetid, så han må bak og sjekke på alle damer han ser. På en NKK utstilling er det veldig mange tisper, så Keegan var trøtt før han kom inn i ringen. Han var langt mer opptatt av det motsatte kjønn enn å løpe med meg i ringen den dagen. Da jeg kom hjem søndags ettermiddag, hadde matfar ennå ikke klart å stable seg på beina etter utdrikningslaget, men han kom hjem kort tid etter meg. Natt til lørdag og søndag sov jeg bare knappe 4 timer, så jeg fant ut at jeg skulle legge meg litt etter at jeg kom hjem. Jeg tror jeg besvimte da hodet traff puta og jeg våknet ikke to timer senere selv om jeg hadde skrudd på alarmen på telefonen. 7 timer senere, kl 0100 på natta våknet jeg, mer opplagt enn noen sinne. Det er ikke så mye å ta seg til på den tiden av døgnet, så jeg satte igjen med å jobbe med regnskaper og momsavslutninger. I løpet av uka som har vært så har vi brukt mye tid på Schiba, valpen, med sosialisering, små turer i bånd og kjøreturer. Det går veldig bra med henne til tross for brukket klokapsel og hun bryr seg ikke om verken lampeskjerm eller potebandasje, hun er bare glad og logrende, spiser godt og vokser og utvikler seg. Hun er så vant til lampeskjermen at hun dytter hodet sitt inni den selv når jeg tar den fram.
| ||||||||||||||||||||||
Thea (N UCH Chribas Cashewnut) planlegges parret nå i høst, for å lese mer klikk her.
En fantastisk helg i Mo i Rana 21 og 22 august. Thea (N UCH Chribas Cashewnut) ble BIR og BIG 2, sønnen Torkel (Pemberley's Jane Austen Collection) ble BIM og Eddie (Pemberley's Pret A Porter) debuterte på utstilling og ble BIR valp og BIG2, for å lese mer, klikk her.
