Uke 24 -2009 Helt siden Harstad-turen i våres har det vært hektisk her på Pemberley. Jeg går hele tiden rundt og tenker i morgen eller neste uke eller neste helg, ja, da skal jeg skal jeg slappe av, men det blir av en aller annen grunn ikke slik. Døgnet har ikke nok timer eller jeg er mindre effektiv enn før. Hverdagene har gått med til store mengder med bilag som skal føres. Rekken med regnskapspermer vil liksom ikke ta noen ende. Jeg kunne selvsagt ha funnet fram en god bensinkanne og noen solide fyrstikker, det ville nok ha fått fart på haugen med papirer, men det spørs om jeg ikke hadde blitt arbeidsledig da. Dessuten så trives jeg med jobben min, bare så det er sagt, men det har bare vært litt mye akkurat nå. Mange momsoppgaver for termin 2 har blitt sendt inn via altinn og jeg har hatt samtaler med både kemnere og skattekontor. Bare det å komme gjennom til Kemneren i Oslo pr telefon er en tålmodighetsprøve i seg selv. Som regel er det faktisk ingen som svarer i andre enden og når jeg endelig får tak i noen, så er det bare en stakkars resepsjonisk som forteller meg at den jeg skal ha tak i er til lunsj. Det spiller ingen rolle om jeg ringer kl 1630 på ettermiddagen, de er til lunsj hele tiden der inne hos Kemneren. Det positive etter Harstad-turen for min del er at jeg har blitt mer A-menneske enn på lenge. Det er Sidsels feil som dro meg opp så alt for tidlig så alt for mange morgener der oppe i nord. Nå våkner jeg kl 0800 av meg selv og det er helt mot normalt. Normann synes ikke noe om det der å stå opp tidlig. Han er ikke interessert i at det skal skje noe som helst før kl 1200. Han har vært en ekte B-hund fra den dagen han kom til oss for snart 8 år siden. Han står ikke opp når jeg står opp i alle fall og det kan ta timer før jeg hører ”dunk, dunk-dunk” i trappa på vei ned fra soverommet. Da kommer en trøtt og gjespende Normann, han er så trøtt, han, at han må ta en strekkepause midt i trappa før han fortsetter sin ferd ned til kjøkkenet og videre til utgangsdøra. Joda, her er hundene med oss på soverommet. De er jo det kjæreste vi har, hvor skulle de ellers være? Det er mer liv i Chribasene og Pemberley’ene på morgenen. De står velvillig opp tidlig, glade og fornøyde over at det er en ny dag. Marthe må alltid synge litt når hun står opp, gjerne med en sokk eller 10 i munnen. Hedda har lagt sin elsk på skoa mine, Kelly forsøker å rappe frokosten min og Thea ligger som regel på rygg i fjollestilling. Darcy er veldig lik sin mamma Marthe og det er en evig kamp mellom de to om hvem som kan klare å ha flest sokker i munnen samtidig. Lille Schiba følger med på alt det de voksne gjør. Sover de, så sover hun og leker de, så kaster hun seg inn i leken, full av livslyst og pågangsmot. Skjerm og potebandasje har ikke vært noe hinder for denne lille damen. Hun klarer å rasere potteplanter og tygge på ledninger med skjerm, hun. Midt oppi dette lille kaoset finner Normann seg et lunt sted hvor han kan sove videre. Det er som om han sier ”vekk meg etter 12”. Uka har gått i radarfart. Jeg var på kontoret en tur på mandag og hentet hjem hauger med permer. Nå er det ny runde med regnskaper som skal tas og hele kontoret mitt her hjemme er overlesset med regnskapspermer og papirer. Tirsdags kveld var jeg på Rommen og hjalp til med tirsdagstreningen. Berit hadde nyfødte valper og jeg hadde sagt at jeg godt kunne ta treningen noen tirsdager framover. Jeg hadde med meg Hedda og Schiba. Kari og Geir kom også dit og hadde med seg Belle, vår lille nykommer som er satt ut på fôr. Det var veldig hyggelig å treffe Belle igjen og se at Kari og Geir er så flinke med henne. Det ble en veldig fin treningsøkt med veldig flinke hundeeiere.
På onsdag jobbet jeg som en gal for å bli ferdig med momsoppgaver og få de inn i tide. På torsdag innvilget jeg meg en lang tur i marka med hundene. Jeg hadde med meg Darcy, Marthe, Thea og Hedda. Vi hadde hele skogen for oss selv, kun avbrutt av et lite møte med to norske lundehunder som er en rase jeg sjelden treffer på.
På fredag fant jeg fram støvsuger og grønnsåpe ettersom Sidsel skulle komme og besøke oss. Støvsugeren står for så vidt framme hele tiden nå om dagen, det er ingen vits i å pakke den bort og vi burde hatt klippekort på støvsugerposer. Hauger med hundehår finner veien til gulvene vår. Det ser ut som om vi aldri støvsuger hjemme hos oss, men kors på halsen, vi støvsuger morgen og kveld og børster hunder om igjen og om igjen. Mengder med vinterpels finner veien til gulvene våre og det er ikke alle her hjemme som er noen utstillingskondisjon akkurat nå for å si det slik. På fredag kveld kom Sidsel. Hun skulle egentlig bare ha med seg Emma, men Molo, clumberen, sørget så fælt over at mor skulle reise at hun fikk bli med, hun også. Sidsel ankom ganske sent på fredag sammen med Emma og Molo. På dagtid den dagen, etter husarbeid, fikk jeg badet Normann, Darcy, Ninni og Pia. Det var bare de to siste som skulle på utstilling, men gutta trengte virkelig et bad. Da Sidsel kom, ringte vi til Peppes som ankom med rykende fersk pizza til oss. Vi burde ha lagt oss tidlig ettersom vi skulle på utstilling dagen etter, men vi hadde så mye å prate om, så timene gikk fort. Det ble bare 4 timers søvn natt til lørdag. Vi stod opp kl 0500 og dro hjemmefra halvannen time senere. Jeg hadde kun meldt på de 2 hundene hos oss som trengte litt mer utstillingstrening og Sidsel skulle kun stille Emma. De fikk ren rød alle sammen, men ikke noe mer.
Etter utstillingen dro vi på kafe med Gry og Kjersti og dumpet ned i en stol med kaffe og is. Så kjørte vi hjem til Oslo, Sidsel småsov litt i bilen og jeg fant raskt veien til senga da vi kom hjem. 2 timer senere, ganske frisk og opplagt, satte jeg meg ut i det fine været sammen med Lasse og Sidsel. De 10 hundene vi huset koste seg veldig på tomta vår og våre hunder og Sidsels hunder fant raskt tonen. Vi koste oss veldig den kvelden, med grillet andebryst og fløtestuede poteter. Et glass vin hører med til en bedre middag på en lørdagskveld og det ble noen glass vin på Sidsel og meg den kvelden. Lasse la seg tidlig og vi ble sittende og skravle til langt på natt. Neste dag hadde vi bestemt oss for å gå en lang tur i Østmarka. Jeg hadde med hele gjengen her unntatt Normann og valpen. Normann var litt stiv i hoftene sine den dagen, så han ble motvillig igjen hjemme. De koste seg veldig på tur og fikk veldig oppmerksomhet på turen. Det er ikke hver dag folk treffer på 6 Goldener og en clumber på tur sammen. Så lenge vi gikk på turstien, så var hundene i bånd, men da vi kom inn i skogen fikk de gå løse i puljer. Det var veldig gjørmete i skogen den dagen og Molo, clumberen, fant hvert eneste gjørmehull. Hun ble så møkkete at hun måtte bades da vi kom hjem. Sidsel snakket hele tiden om huggorm og på veien tilbake til bilen fikk hun helt rett, der kom det en lang og velutviklet huggorm over veien. Det kom noen lyder fra Sidsel som jeg ikke klarer å gjengi her, men det gikk bra, huggormen bare forsvant ut i gresset. I løpet av turen fikk hundene seg en forfriskende dukkert og svømte og koste seg.
Da vi kom hjem, etter vask og tørk av Molo, satte vi oss i bilen og kjørte til Gressvik for å hilse på Gro og Tor-Egil som har Leo. Sidsel hadde lyst til å hilse på Leo. Darcy, Leo’s kullbror var med og Schiba, valpen, samt at Sidsel hadde med seg Emma og Molo i bilen. En svært glad Leo møtte oss der nede i Gressvik, etterfulgt av matmor Gro og Sara og Amanda. Jeg tror ikke jeg vet om noen hund som er så livsglad som Leo. Det var, som alltid, gjensynsglede mellom de to brødrene også og de satte i gang med å leke og herje med hverandre. Darcy synes nok at Leo er litt vel barnslig til tider og gadd ikke å delta på alt det Leo hadde lyst til, så Leo begynte å leke litt med Schiba istedenfor. I uthuset hadde Gro gjort i stand kaffe og datteren Sarah hadde bakt nydelig kake. For en velkomst vi fikk! Tusen takk! Det var veldig hyggelig å se igjen hele familien og ikke minst se Leo igjen. Han har en helt spesiell plass hos meg, denne gode gutten. Både Leo og Darcy fikk seg en klipp. Som Gro hadde sagt så levde Leo opp til navnet sitt og mengder av pels ble klippet bort den søndagen.
Plutselig var det så mye insekter rundt oss, store svermer av noe som så ut som knott. Jeg skjønte på leggene mine i ettertid at det var Tune-flua som gjorde sitt inntog og jeg ser i skrivende stund ut som om jeg har fått vannkopper. Jeg har forsøkt med de fleste typer av kløestillende middel, kortison, salisylsyre, bedøvende kremer, men det beste er bare å klø og klø og klø. Det er ikke bare flåttmiddel som er nødvendig der nede i Østfold. Neste gang skal jeg ta med meg en hel eske med myggspray. Mens Sidsel og jeg var nede i Østfold hadde patriarken kjørt hjem Ninni og gått en liten tur på Ekeberg med Normann og Hedda. Søndags kveld spiste vi en veldig sen middag og koste oss ved middagsbordet helt fram til vi la oss. Neste helg skal Lasse og jeg og 7 av våre hunder til Oppdal. Sidsel og Edvin kommer også og vi skal bo i hver vår leilighet der oppe. Det blir veldig koselig. Sidsel og jeg har fått så fin kontakt nå at vi nesten snakker sammen hver dag. Vi har jo begge vår felles lidenskap: HUND! Så til avveksling fra en hektisk jobbeuke, blir neste helg en hektisk utstillingshelg. Mange hunder skal bades, klippes og stelles, vi skal pakke bil og alle mulige saker og ting. Faktisk skal vi ha med oss så mye at patriarken har gått til anskaffelse av en overdådig stor skiboks. 7 hunder skal være med oss oppover og telt, grinder og alle mulige remedier skal lesses i skiboksen. Jeg har allerede nå planlagt at jeg neste uke skal sove litt ekstra en dag. Jeg gleder meg ikke til å levere fra meg Schiba. Hennes nye eiere kommer til Oppdal fra Sparbu for å overta Schiba der. Det blir veldig vemodig å levere henne fra seg, men jeg er viss på at hun havner i gode hender og vil få det godt der oppe i Nord-Trøndelag. Jeg kommer til å tenke mye på Schiba i tiden framover, hun har fått en helt spesiell plass i hjertet mitt...
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Thea (N UCH Chribas Cashewnut) planlegges parret nå i høst, for å lese mer klikk her.
En fantastisk helg i Mo i Rana 21 og 22 august. Thea (N UCH Chribas Cashewnut) ble BIR og BIG 2, sønnen Torkel (Pemberley's Jane Austen Collection) ble BIM og Eddie (Pemberley's Pret A Porter) debuterte på utstilling og ble BIR valp og BIG2, for å lese mer, klikk her.
